Jeg skal bli frisk

Man forandrer seg til enhver tid. Også jeg. Jeg har forandret meg. Dette har fått meg til å tenke. Det var jul, jeg fikk en pause fra hverdagen, en pause til å tenke over hvem jeg er og hvem jeg var før - hvem jeg har blitt til. For det siste halvåret har jeg gjort en enorm forandring med meg selv. 

Men hvem var jeg før? Og hvem er jeg nå? 

Det siste halvåret har jeg gått igjennom mye, på det mentale. Jeg har vært livredd for at jeg skulle ha utviklet en spiseforstyrrelse, noe jeg fremdeles er livredd for. Jeg har begynt å trene. Dette halvåret har jeg gått ned en buksestørrelse, ti kilo. Vektnedgangen gir mersmak. Det gjør godt å se at kroppen min blir mindre. Derfor blir jeg redd. Jeg blir redd for at denne gleden kommer til å utvikle seg til noe mer. Noe større. 

Jeg har også funnet ut at jeg må lære å sette mer pris på de rundt meg. Se at jeg har mennesker rundt meg som bryr seg om meg, er glade i meg og ønsker meg godt. Derfor har jeg også funnet ut at jeg skal bli flinkere til å åpne meg. Jeg skal fortelle om meg selv, jeg skal være ærlig om hvem jeg er, hva jeg tenker og hvordan jeg føler meg. Jeg skal begynne å si sannheten. Første steget i dette er at jeg skal fortelle om denne frykten jeg nevnte tidligere. Jeg tror ihvertfall jeg skal det. Jeg må bare få mot først. 

Jeg har lært at jeg er redd for å være glad. Jeg vet ikke hvordan det var å være helt lykkelig over en lengre periode. Lykke skremmer meg. Det er derfor jeg i så lang tid har gått mot det mørke. Det er derfor jeg aldri har tilatt meg selv de gode stundene. Jeg er redd for lykken. 

Jeg skal jobbe med meg selv. Jeg har funnet ut hva problemet er, så nå må jeg jobbe med det. Jeg skal bli frisk, til tross for at jeg aldri har vært psyk.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits