Sykelig vektig.

Jeg ønsker faktisk at folk skal se på meg som sykt. Og ja, jeg vet at dette er en helt syk tanke å ha. Men jeg vil at folk skal se på meg og tenke «oi, hun er sykt tynn». Jeg vil at ribbeina mine skal være tydelige, at hoftebena skal stikke ut, at jeg kun er skinn og ben.

Det er ikke bra av meg å tenke dette. Jeg vet det. Men det er ikke noe jeg kan gjøre med. Det er ikke noe å gjøre med. For å skrivende stund så er det alt det er, tanker. Det har ikke blitt handlinger enda. Jeg spiser mer enn nok. Ja, jeg spiser så mye at jeg går opp i vekt og snart er sykelig overvektig (og ikke undervektig, slik jeg drømmer om).

Men jeg har en plan. Til høsten begynner jeg på folkehøgkole. Der vet jeg har det vil bli brukt mye tid til fysisk aktivitet. Derfor skal jeg også bli strengere med hva jeg inntar av mat. Planen er at de jeg går med etter hvert skal se at jeg har forandret meg. At det er en dramatisk forandring som skjer.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits