tredje juli totusen og tretten.

Jeg vandrer rundt i sydenland. Jeg er ensom, veldig ensom. Jeg bruker flere timer alene, og jeg tror ikke det er så veldig mange hjemme som legger merke til at jeg er borte i to uker. Jeg blir nok ikke savner.
Dette har fått meg på andre tanker. Hadde egentlig noen savnet meg om jeg døde? Hadde det egentlig gjort noe forskjell om jeg bare forsvant for alltid? Selv har jeg konkludert med at det hadde blitt bedre for alle om jeg døde. Jeg er nok den plagsomme vennen folk føler de Må snakke med. Det er vell egentlig ikke noe som faktisk vil være sammen med meg.
Døden hadde kanskje vært det beste alternativet, for meg, for alle.

Én kommentar

Ane Elise

04.07.2013 kl.17:39

Døden er aldri en løsning.

Skriv en ny kommentar

Kjære dagbok.

Kjære dagbok.

18, Oslo

Dagboken til en 18 år gammel jente. Oppturer og nedturer. Gleder og sorger!

Kategorier

Arkiv

hits