tredje juli totusen og tretten.

Jeg vandrer rundt i sydenland. Jeg er ensom, veldig ensom. Jeg bruker flere timer alene, og jeg tror ikke det er s veldig mange hjemme som legger merke til at jeg er borte i to uker. Jeg blir nok ikke savner.
Dette har ftt meg p andre tanker. Hadde egentlig noen savnet meg om jeg dde? Hadde det egentlig gjort noe forskjell om jeg bare forsvant for alltid? Selv har jeg konkludert med at det hadde blitt bedre for alle om jeg dde. Jeg er nok den plagsomme vennen folk fler de M snakke med. Det er vell egentlig ikke noe som faktisk vil vre sammen med meg.
Dden hadde kanskje vrt det beste alternativet, for meg, for alle.

n kommentar

Ane Elise

04.07.2013 kl.17:39

Dden er aldri en lsning.

Skriv en ny kommentar

hits