døden.

Noen ganger slår tanken om døden meg. Spørsmål som: Hadde alt blitt lettere om jeg bare hadde dødd? Hvem hadde grått? Hvem hadde stilt opp i begravelsen min og hvem hadde egentlig brydd seg? dukker opp. Jeg blir stressa. Jeg vil vite. Jeg vil vite om livet blir lettere om jeg før, jeg vil vite hvem som gråter når jeg er borte for godt, og hvem som faktisk hadde lagt merke til at jeg er borte. 

 

7 kommentarer

urobat

29.01.2013 kl.00:06

Kjenner meg så igjen... De tankene er så vonde <3

urobat

29.01.2013 kl.00:07

Å, skulle egentlig sende med en klem <3

Rebecca

29.01.2013 kl.06:06

din mor din far din familie!!

Joachim

29.01.2013 kl.10:25

dette høres ikke bra ut =(.

Håper alt går bra med deg vennen <3

apologize

29.01.2013 kl.10:52

Ååh vennen min! <3 Det smerter å se at du har desse tankene, for jeg vet hvordan det er å ha dem hengende med seg hele tiden... Vondt er det! :/ Du er ikke alene, og jeg hadde grått om du plutselig var borte - du betyr mye for meg! Sender deg verdens største og varmeste klem, du er så verdifull. Husk : for verden er du noen, men for noen er du hele verden! <3

Kjære dagbok.

29.01.2013 kl.22:42

apologize: morsomt at noen som faktisk ikke kjenner meg sier så mye fint.
klem <3

Ane Elise

02.02.2013 kl.17:17

Kjenner meg igjen. Og tusen spørsmål dukker opp i hodet mitt. Men livet er en gave, og vi er heldige. Noe annet nekter jeg å tro.

Skriv en ny kommentar

Kjære dagbok.

Kjære dagbok.

17, Oslo

Dagboken til en 17 år gammel jente. Oppturer og nedturer. Gleder og sorger!

Kategorier

Arkiv

hits