tjuetredje januar totusen og tretten.

Magen min knyter seg, tankene mine tenker at jeg savner han. Jeg burde ikke savne han. Vi er bare venner, vi ble enige om det. Ikke noe mer enn et vennskap. 

Jeg klarer ikke å bestemme meg for om det er en god eller dårlig ting at jeg savner han. Hva skal jeg tro da? Jeg vet ikke om jeg burde jobbe med å miste følelsene jeg har for han eller ikke. For alt jeg vet, kan det jo hende han bare er usikker. Kanskje han trenger litt tid? Eller kanskje han er helt sikker i sin sak, og han bare vil ha vennskapet? 

Jeg orker snart ikke mer av dette. Sliter meg ut. Psyker meg ned. 

 

4 kommentarer

frokenfjeldberg

23.01.2013 kl.22:34

Følelser er følelser uansett og det er ikke lett å styre dem. Bruk tid, gjør andre ting, prøv å tenk på andre ting. Få litt distanse slik at du kan nøkternt tenke igjennom ting..Lykke til..=O)

Elin Slåen

23.01.2013 kl.22:51

Slikt er vanskelig. Uvisshet.

Håper du finner ut av det <3

Dante Barselotte

24.01.2013 kl.00:23

Ikke tenk så mye på det. Tenker du for mye blir du gal i hue! Han er sikkert ikke hvert tenkinga de. Begynn å gjør noe du liker eksempel trening. begyn å ha det gøy og tenk positift. Ordner seg for snille jenter. Gutter med mye problemer er ikke hvert å bruke tid og tanker på. Få han ut av tankene og lev live :)
Huff.. kjærlighet skal ikke være lett. Men det blir alltid lysere tider ! :-) <3

Skriv en ny kommentar

Kjære dagbok.

Kjære dagbok.

17, Oslo

Dagboken til en 17 år gammel jente. Oppturer og nedturer. Gleder og sorger!

Kategorier

Arkiv

hits