syttende januar totusen og tretten.

Smilemusklene mine peker nedover. Det er så lenge siden siste. Uansett hvor hardt jeg prøver vil de ikke peke oppover av seg selv. Det er som om smilet mitt er sliten, og ikke finner motivasjonen til å peke oppover. Litt sånn som hele livet mitt egentlig!

Jeg er lei av å være trist. Jeg vil bare være lykkelig. Er det for mye å ønske? Jeg hadde lykken. I en liten stund. Jeg knuste den. Jeg hadde et smil jeg kunne kalle ekte, et smil som kom helt naturlig, helt av seg selv. Jeg forlangte svar, og nå vil ikke smile titte frem. 

Jeg jobber med saken da. Jeg skal bli lykkelig. Jeg er bare ikke helt sikker på hvordan jeg skal gjøre det. Denne gangen må jeg nok klare det på egenhånd. Jeg må lære meg å bli lykkelig uten hjelp fra andre mennesker. Kanskje jeg burde trene, unngå mennesker jeg omgås med nå, finne andre fritidsaktiviteter. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, men jeg vet at jeg må gjøre noe. 

2 kommentarer

willy19

17.01.2013 kl.00:19

elsker bloggen din:D<3

willy19

17.01.2013 kl.00:39

jeg må bare si deg en ting<3 jeg liker deg!<3

Skriv en ny kommentar

Kjære dagbok.

Kjære dagbok.

17, Oslo

Dagboken til en 17 år gammel jente. Oppturer og nedturer. Gleder og sorger!

Kategorier

Arkiv

hits