sekstende desember totusen og tolv - ensomhet.

Jeg tror ikke jeg klarer vre ensom. Ensomheten gjr meg deprimert. Jeg lever i en konstant frykt, frykt om at jeg vil d alene og forlatt.

Ingen vil jo ha meg, hvorfor skal noen ville ha meg? I mitt 17 r lange liv har jeg aldri opplevd ekte kjrlighet. Du tenker vell at 17 r ikk er lenge, at jeg ikke har noe frykte. Men ensomheten er vondt, og jeg vil ikke ha det vondt. Hvem vil vell det?

Ensomheten tar s altfor mye plass. Jeg vil jage den bort, skrike til den, sl den, f den bort. Men den vil ikke forsvinne. Jeg fr den ikke bort, ikke alene. Jeg trenger hjelp.

4 kommentarer

danian

16.12.2012 kl.20:43

skjnner den men det m vel vre noen som bryr dseg om deg som blogger bryr jeg meg om deg

camillarrognes

16.12.2012 kl.21:27

sett tankene dine i praksis s kommer du mye lengre! start med de tingene du nsker gjre og som du klarer og overkomme! steg for steg :)

mette

16.12.2012 kl.21:45

Det er ikke fint vre ensom, jeg tror alle gr gjennom det noen ganger. Kanskje det hjelper tenke p hva du elsker i degselv, istedenfor se hva andre elsker i deg :)

Fay Susann Gundersen

17.12.2012 kl.19:00

Har du prvd og ta kontakt med andre mennesker du ikke kjenner? for og forklare til noen som kanskje ikke kjenner deg? for det kan hjelpe mere enn du tror.

Skriv en ny kommentar

Kjre dagbok.

Kjre dagbok.

17, Oslo

Dagboken til en 17 r gammel jente. Oppturer og nedturer. Gleder og sorger!

Kategorier

Arkiv

hits