nå er det bare å bite tenna sammen, reise seg og lære seg å leve med smerten!

Følelsene som aldri forsvinner. Følelsene som alltid ligger der bakerst i tankene. Følelsene som presser på. Følelsene som gjør det slik at du aldri klarer å være hundre prosent lykkelig. 

En slik følelse som man helst bare vil at skal forsvinne med en eneste gang. Men det går ikke. Det er alltids noe i hverdagen som minner deg på disse følelsene, noe vondt, noe smertefult. 

Du vil bare rømme, langt vekk. Rømme fra alt som kan gi deg assosiasjoner til det vonde. Men du kan ikke. Det hjelper ikke å rømme. Den lille følelsen som ligger langt bak i hodet vil alltid være der, uansett hvor i verden du er. Du har innsett det nå. Det vil ikke forsvinne, aldri, noen gang. Og du hater det. Du må alltid leve med den lille frykten om at du en gang kommer til å bryte sammen, når det passer minst. En frykt ingen fortjener å leve med. Nå er det bare å bite tenna sammen, reise seg og lære seg å leve med smerten!

Én kommentar

Ane Elise

15.12.2012 kl.12:07

Hei! Liker bloggen din. Og det mener jeg på en ærlig måte, ikke på en få-en-kommentar-tilbake-plz-måte. Hehe. Stå på! :)

Skriv en ny kommentar

Kjære dagbok.

Kjære dagbok.

17, Oslo

Dagboken til en 17 år gammel jente. Oppturer og nedturer. Gleder og sorger!

Kategorier

Arkiv

hits