sjuende desember totusen og tolv.

Jeg har nådd bånn igjen. Gledene jeg hadde i livet mitt har forsvunnet. Jeg har mistet alt. Håp, drømmer, mål - borte. Jeg har innsett at jeg ikke er flink nok til å utdanne meg som skuespiller. Jeg kommer ikke til å klare det heller. 10 år med teater, og jeg er fremdeles den dårligste. Jeg vet ikke om jeg er sterk nok til å gi opp det eneste jeg levde for. Hva skal jeg gjøre nå da, nå som jeg ikke har teater å gå etter? Er det nå jeg må finne meg nye interesser? Jeg vet ikke om jeg orker det. Det er vell feil av meg, som 17 år å si noe sånt, men det er sånn jeg føler det. Det føles ut som om jeg har mistet hele fremtiden min, at jeg nå kommer til å ende opp som den ensomme nabodama alle vet om men egentlig ikke kjenner. Jeg ender opp slik som alle frykter, ensom og forlatt. 

Jeg burde kanskje ikke klage, men jeg føler for det. Jeg har ikke snakket med han på 4 dager, og det knuser meg. Han er det eneste som skaper litt glede i hverdagen min, han får meg alltid i bedre humør når jeg er langt nede. Jeg vet ikke hva som har skjedd, og det stresser meg. En melding uten svar, og jeg overtenke alt. Liker han meg ikke? Har jeg sagt noe galt? Holder han på med noen andre? Så altfor mange spørsmål, som jeg aldri kommer til å få svar på. 

Jeg hadde det fint som lykkelig, gal og forelsket. Men alt er borte nå. Jeg er fremdeles forelsket, håpløst forelsket. Ender slik som det alltid ender, uten gode resultater. Karma kan vi kanskje kalle det. Ikke at jeg forstår hvorfor jeg fortjener så dårlig karma, for jeg har egentlig ikke gjort noen vondt. Folk forteller meg faktisk ganske ofte fortiden at jeg er et godt menneske, en god venn. Men ikke god nok til å fortjene litt langvarig glede. Det er vell ikke for mye å forlange det? Langvaring glede. Jeg må da få lov til å forlange å få gå ut av huset med et stor smil flere dager på rad i måndesvis. Hvorfor skal ikke jeg få det? 

Jeg vet ikke jeg. Jeg skjønner ingenting lengre. Drømmer knust, kjærlighet ødelagt. Hvorfor meg? Jeg må finne nye drømmer og nye veier til kjærlighet som vil gå min vei. Men er jeg klar for det, er jeg sterk nok, til å gå ut på den ensomme veien? Jeg tviler. 

3 glade tanker fra dagen: 

  •  Jeg har sovet masse. 
  • Jeg sitter i et rom lyst opp av kun stearinlys. 
  • Det er snart premiere på hobbiten, og jeg har lest 40 sider i den forbanna boka.  

5 kommentarer

vemo

08.12.2012 kl.00:43

Fin blogg! God helg :- )

Hadde blitt glad om du kunne kommentert tilbake :)

Rebecca

08.12.2012 kl.10:39

Du er sterk nok, men ting i livet tar tid og du må bruke din : ) om den kommer senere eller om den er der nå : )

Veronica- living my life

08.12.2012 kl.10:44

huff da, be strong!

♥ Rebecca Johansen ♥

08.12.2012 kl.13:41

*Han* har sikkert en god grunn til å ikke svare deg, og det er nok ikke så ille som du tror det er ♥ ¨Stay Strong¨ ♥

William Vikan Andersen

08.12.2012 kl.19:43

Du ma legge ut noen bilder da!

Skriv en ny kommentar

Kjære dagbok.

Kjære dagbok.

17, Oslo

Dagboken til en 17 år gammel jente. Oppturer og nedturer. Gleder og sorger!

Kategorier

Arkiv

hits