tjuesjuende november totusen og tolv.

Jeg gråt. Jeg var ensom. Alene. Forlatt. Jeg spurte om du kunne gi meg litt av den fine gladenergien din, og jeg ble glad. Smilte fra øre til øre, latterkrampe i flere minutter, vondt i magen, tårer av glede. 

Jeg skulle bare ønske du brydde deg om meg. At du var villig til å holde rundt meg når jeg gråt, trøste meg og fortelle meg at vi skulle komme oss igjennom dette. Men du gjør det ikke, du bare er den samme gamle deg, som bryr deg fint lite om hvordan jeg har det. Men du gir meg glede, så det brude vell være nok, eller? 

Jeg vet ikke hvor jeg har noen lengre, ikke han, ikke noen av de nærmeste vennene mine. Jeg kan da ikke være en så fæl person, at alle tar avstand fra meg? 

Én kommentar

camillaeimh

28.11.2012 kl.10:52

<3

Skriv en ny kommentar

Kjære dagbok.

Kjære dagbok.

17, Steinkjer

Dagboken til en 17 år gammel jente. Oppturer og nedturer. Gleder og sorger!

Kategorier

Arkiv

hits