tjuefemte november totusen og tolv.

Kjære dagbok. 

Jobb. Fint. Krevende. Nye ansikt. Nye erfaringer. 
Jeg liker det sånn. Serverte i et stort selskap, for første gang. Store selskap skaper en helt annen stemning en små, og man får en helt annen erfaring. Jeg liker det. Løpe ned og opp trapper, hente mat, vøre hyggelig mot gjestene. Ja, jeg kan faktisk bli vandt til en slikt liv. Ikke at jeg planlegger å satse på servitøryrket, men det er en fin resvereløsning om planene jeg allerede har går rett i dass (sjansen er der).

Fikk møtt noen fine, nye mennesker. Mennesker som fikk meg til å le, smile, glemme virkeligheten. Mennesker som får til noe sånt, uten å kjenne meg, er fantastiske, enkelt og greit.

Vi må ikke glemme at jeg også har blitt litt sterk. En kveld på jobb er jo som en treningsøkt. Bæring av fat, glass, tomme flasker, løping og rask gange, man blir jo sliten av slikt!  Og i dag, dagen derpå, kan jeg kjenne at armene mine er litt sterkere enn det de var før. Liker!! 

Han var også der. En sjanse til å bli litt mer kjent? Nei. Desverre. Skjedde ikke. Eller, det skjedde jo. En ny side av et menneske sier mye om vedkommende. Jeg elsker det!

Så nå sitter jeg her da, dagen etter, vet ikke hva jeg skal tro, tenke. Jeg vil bare at du skal komme bort til meg, kysse meg, og fortelle meg at jeg er den du vil ha. Men kanskje sannheten ikke er slik. Kanskje du ikke vil ha meg. Kanskje du vil ha noen andre. Kanskje vil du ikke ha noen i det hele tatt! Noen ganger får jeg litt lyst til å skrike og slå, men jeg gjør det ikke. Jeg klarer å beherske meg. Lever etter ''if it's meant to be, it wil be''.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Kjære dagbok.

Kjære dagbok.

17, Steinkjer

Dagboken til en 17 år gammel jente. Oppturer og nedturer. Gleder og sorger!

Kategorier

Arkiv

hits