i used to think that nothing in life was perfect.

Hånden din ved siden av låret mitt. En liten milimeter forflytting og vi har kontakt, kropp mot kropp. En finger stryker forsiktig over låret mitt. Din finger. Magen min knyter seg. Det er så fint. Jeg lar deg stryke meg over låret en liten stund, men etter hvert retter jeg litt på meg. Jeg legger hånden min i hånden din. Hjertet slår, hamrer. Nervøs, men glad. En hånd blir dratt ut av hånden min, og lagt rundt skuldrene mine. Jeg legger hodet mitt på skuldra hans. Der ligger jeg, i armkroken til verdens fineste. Han stryker meg over skuldre og videre nedover armen, mens jeg stryker ham på låret. Vi holder hender, han kysser meg på hodet. Vi har det perfekt. 
Jeg kan nesten ikke beskrive den natten. En sofa, to mennesker, en film. Perfekt. Ubeskrivelig. 

Det er så rart hva en liten forelskelse kan gjøre med deg. Forandre deg, helt.  Jeg blir en helt annen i hans nærvær, han gjør meg til det bedre. På grunn av han har jeg også tøyer grenser, grenser jeg aldri trodde ville bli tøyd. Jeg blir så glad, så lykkelig 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Kjære dagbok.

Kjære dagbok.

17, Agdenes

Dagboken til en 17 år gammel jente. Oppturer og nedturer. Glede og sorg!

Kategorier

Arkiv

hits