tjueandre novembe totusen og tolv.

Kjære dagbok!

En stk. tung dag. Alt for mange av vennene mine sliter psykisk. Jeg vil hjelpe, jeg må hjelpe. Selvskadig, selvmordstanker, deprisjoner. All informasjon på en gang. De kunne ikke avtalt når de skulle fortelle meg hvor mye de slet? Gi meg litt pusterom? Jeg tenker kanskje litt egoistisk, men det er jo sant, jeg takler ikke alt jeg heller. Og det å vite at mine nærmeste har det vondt, det påvirke også meg. 

For tre dager siden var jeg lykkelig, nå klarer jeg ikke holde tårene inne engang. Hva er det som har skjedd? Fortjener jeg ikke langvarig lykke? Karma, jeg skylde på karma. Det hjelper alltid. Ikke at jeg helt forstår meg på det, men det er veldig greit å skylde på det. Karma blir ikke såret!

Ellers støtter jeg meg på han nå som jeg er langt nede. Han kunne ikke brydd seg mindre, virker det ihvertfall som. Men jeg vet ikke hva annet jeg skal gjøre. Han er det eneste jeg har igjen, jeg kan ikke støtte meg på de vennene jeg bruker å støtte meg på, nå som de sliter selv. Jeg må finne nye pusterom, han var et fint pusterom. 

Jeg fikk en fin kommentar, min første faktisk. I den kommentaren var det et tips, skriv ned noen punkter som er positive fra dagen din, sa hun. Så det har jeg tenkt til å begynne å gjøre, som en fast spalte i disse dagboksidene mine. 

Tre positive tanker fra denne torsdagen:

  • Siste skoledag, det er langhelg. 
  • Han sa ''tro på Gud og tenk på blomster'' når jeg skrev en sutremelding til han, dette var ord som fikk meg til å smile. 
  • Jeg har fått tid til å se masse doctor who og redigere fine bilder.  

 

2 kommentarer

Emilie

24.11.2012 kl.10:45

Er du kristen? :) det er jeg :D

Kjære dagbok.

27.11.2012 kl.23:53

Emilie: Ja, er vell i grunn det.

Skriv en ny kommentar

Kjære dagbok.

Kjære dagbok.

17, Steinkjer

Dagboken til en 17 år gammel jente. Oppturer og nedturer. Gleder og sorger!

Kategorier

Arkiv

hits